(oversatt fra boken 'The World's Sixteen Crucified Saviors' av Kersey
Graves)
------------------------------------------------------------------------

For å heve verdigheten og karakteren til den kristne Messias enda
høyere enn bare en enkel påstand om overmenneskelig farskap vil klare,
har to av hans påståtte inspirerte biografer gitt ham en kongelig
slektslinje.

De forteller oss at han nedstammer fra en linje av konger, helt fra
David. Men i forsøket på å presentere navnene på disse forfedrene, lager
de et hårreisende makkverk og et håpløst rot av misforhold. For ikke
bare avviker de sterkt med hverandre, men også med GTs slektstavle og
de tekster som gir det moderlige aner for Jesus.

Selv om de avviker like mye fra hverandre som polene, bommer begge på
Jesus og havner hos Josef ved å spore slektskapet ned fra Abraham (hvis
vi da ikke antar at de mente Josef var faren til Jesus).

I Lukas-evangeliet står det at det er 41 slektsledd fra David til Josef,
selv om han tidligere presenterer det som 42. Mens i Matteus står det at
det "fra Abraham til David er det 14 generasjoner", men i hans egen liste
med navn er det bare 13. Så sier han at det bare er 14 generasjoner fra
David til bortførelsen til Babylon. Men ifølge GT (se 1. Krøniker 3) var
det 18. Dessuten er det heller ikke samsvar eller enighet mellom navnene
komprimert i Matteus og Lukas, og Krønikebøkene

I hele listen av navn er det faktisk bare to navn fra David til Josef som
er like. Disse navnene er Sealtiel og Serubabel.

Matteus forteller oss at Davids sønn, som Josef stammet fra, var Salomo,
mens Lukas sier det var Natan. Det neste navnet i Matteus er Rehabeam,
mens i Lukas er det Mattata. Matteus' neste er Abia og hos Lukas er det
Mana. Krønikene avviker fra begge, og oppgir det til å være Abia. Matteus
sier Joram fikk Ussais, men Krønikene nesten fastslår at Joram ikke hadde
en sønn ved det navnet, dog hadde han et tip-tip-oldebarn som het Ussia.
Hos Lukas er det verken Joram, Ossais eller Ussia i familietreet. Matteus
sier: "Josias fikk Jekonja og hans brødre ved den tid da folket blev
bortført til Babylon." (Matt. 1:11)

Men i Krønikene står det at Jekonia var Jojakim sønn, ikke Josias, og at
Josias ikke hadde en slik sønn. Dessuten kan vi lese i 2. Kongebok (23)
at Josias ble drept 11 år før de gikk i eksil i Babylon, og han kunne
derfor ikke fått en sønn etter å ha vært død et tiår.

Etter å navngi 24 generasjoner for å fylle linjen mellom David og Jakob,
konkluderes Matteus med å skrive: "Jakob var far til Josef, Marias mann.."

Lukas derimot, forut for sin liste med 14 generasjoner flere enn Matteus,
skriver at Josef var sønn av Eli. Så enten hadde Josef to fedre, Jakob og
Eli; eller så tok enten Matteus eller Lukas (eller kanskje begge) grovt
feil i all sin "inspirasjon".

Videre sier Lukas at Sealtiel var sønn av Neri, mens Krønikene sier han
var sønn av Jekonja. Og etter at Krønikene registrerer Serubabel som
Pedajas sønn, deklarerer både Matteus og Lukas at han var sønn av
Sealtiel. De er her samstemt i sin avvikelse fra Krønikene, og det er det
eneste av to punkter som de er enige i hele listen med stamfedre fra
David til Josef.

Utenom dette unntaket så motsier de hverandre hele veien gjennom, og på
mange plasser motsier de Krønikene også.

Dette er en ganske merkelig måte å bevise at Jesus hadde to fedre - både
sønn av Gud og sønn av David! Og det er enda mer merkelig at de sporer
hans stamtre til Josef, hvis de ikke anså han som Josefs sønn. Ellers
hadde stamtreet til Ole Brumm eller Skippern vært mer passende.

Slik er den nydelige harmonien og overensstemmelsen i ordene som stammer
fra "guddommelig inspirasjon", som de kristne snakker så mye om.

Og alt dette ser ut til å være et resultatet av et forsøk på å heve
mannen Jesus Kristus opp til et nivå sammen med andre halvguder fra
antikken. En gjeng hvor forøvrig nesten alle ble påstått hadde kongelige
aner. Slike gjentagne blemmer, gjetninger, kryssild og kollisjoner med
navn som er vist i overstående eksponering, minner om Hiberninans svar
når han ble spurt om navn og nummer på sine brødre:

"Vel, jeg har fjorten brødre, og de heter alle Bill. Men Bob - han
heter Tom."

Matteus og Lukas forsøk på å opphøye og lovprise Jesus sin karakter ved
å gjøre han ren, hellig og kongelig finner vi - gjennom en kritisk
gjennomgang - besynderlige og latterlige feil. For alle hans kvinnelige
forfedre, som blir nevnt, hadde vellystige og uanstendige tendenser,
ifølge deres egne bibelske historier.

"Det er bemerkelsesverdig," sier Dr. Alexander Walker (en kristen
forfatter, i sitt verk om kvinnen s. 330), "at i Jesu slektstavle er det
bare nevnt fire kvinner: Tamar, som forførte sin avdøde manns far, og
Rakel, en simpel prostituert, og Ruth som isteden for å gifte seg med
sin fetter, gikk til sengs med en annen, og Batseba, en ekteskapsbryter
som ektet David, sin første manns morder."

For en herkomst til en inkarnert gud - et vesen angivelig av plettfri
opphav!

(oversatt fra boken 'The World's Sixteen Crucified Saviors' av Kersey
Graves)


Tilbake...